Frederique Constant – Del 2 – Urverksprodusenten

Skrevet av: Urmaker Christensen

Les også vår Del 1 og vår introduksjon til Frederique Constant her!

Siden debuten som urverksprodusent i 2004 har Frederique Constant aldri sett seg tilbake. Det som startet med FC-910 har utviklet seg til å inkludere over 30 egenutviklede, egenproduserte og egenmonterte urverk, som blant annet omfatter komplikasjoner som tourbillon og evighetskalender.

Dersom man har hatt en interesse for mekaniske klokker over litt tid vil ordet “manufaktur” klinge velkjent. Ordet – som opprinnelig kommer fra latin og betyr “laget for hånd” – tjener flere ulike meninger i forskjellige industrier, men brukes innenfor klokker først og fremst for å signalisere at urverket er laget under eget tak og ikke kjøpt inn fra tredjepartsleverandør.

En direkte definisjon av ordet finnes likevel ikke. Har har medført at ordet ofte brukes for å pynte på graden av egen kompetanse og produksjon. Eksempler er merker som har deleierskap i en urverksprodusent, eller som i større eller mindre grad har fått et selskap til å utvikle et urverk spesifikt og eksklusivt for den aktuelle kunden.

Frederique Constant kan imidlertid med rette kalle seg et manufaktur av urverk. Under eget (og 6200 kvadratmeter store) tak i Plan-les-Ouates utenfor Genève utføres nemlig den komplette prosessen med utvikling, testing, produksjon av deler, montering og justering av over tretti ulike kalibre. Det er unikt langt utover egen prisklasse, og plasserer selskapet i en eksklusiv klubb med få medlemmer.

20 år som urverksprodusent

Helt siden 1994 har innsyn til balansen (open heart) vært en viktig del av Frederique Constants merkesignatur. At selskapets første egenproduserte urverk, FC-910, ble utviklet nettopp med det i tankene er derfor ingen tilfeldighet og debuten i 2004 markerte samtidig startskuddet for mekanikk fra egne rekker.

Urverket var manuelt opptrukket og med balansehjulet plassert på orkesterplass klokken seks. Allerede fra starten viste også Frederique Constant at de fokuserte på det visuelt attraktive, hvor ulike typer overflatebehandling (finish), som “Côtes de Genève” og “perlage”, høynet kvalitetsinntrykket betraktelig fra mange mer industrielle motparter. Bruk av blånerte skruer markerte en aldri så liten prikk over i-en, som et klassisk kvalitetsstempel og nikk til urverkshistorien.

Utvikling og produksjon av flere urverk fortsatte i raskt tempo, med “open heart” som en aldri så liten fellesnevner. Det inkluderte urverk med blant annet månefasevisning, før man i 2008 igjen vakte oppsikt da merket dro sløret av FC-980 med tourbillon. Mekanismen, som først ble utviklet omkring 1795 av den fransk-sveitsiske urmakeren Abraham-Louis Breguet, siktet å øke urenes presisjon og da spesifikt for datidens lommeur. Ettersom disse hadde en tendens til å bli liggende i samme posisjon over lengre tid ønsket man å eliminere mest mulig av tyngdekraftens negative innvirkning ved å plassere hemverk og balanse i et roterende bur.

Selv om tourbillonens tiltenkte funksjon er langt mindre aktuell i moderne armbåndsur, representerer den både et visuelt fantastisk skue og som et bevis på teknisk know-how – lenge forbeholdt kun de aller ypperste produsentene. I sin tolkning av den klassiske mekanismen valgte Frederique Constant selvsagt å beholde innsynet man kjente fra klokkene med normal balanse, samtidig som hver tourbillon ble individuelt nummerert på fremsiden. I tillegg kunne man skilte med et balansehjul i anti-magnetisk silisium, som på ingen måte var noen selvfølgelighet på tidspunktet.

Nye komplikasjoner

Utvikling av nye urverk fortsatte i årene etter, med komplikasjoner som GMT og dag/natt-visning blant nyhetene. I 2012 skulle imidlertid publikum få stifte bekjentskap med det som har blitt nok en merkesignatur, i form av FC-718 med “world timer”-funksjonalitet. En liten drøm for globetrotteren, hvor man ved hjelp av en roterende ytre ring med totalt 24 bynavn kan reise gjennom tidssoner på en enkel og oversiktlig måte. At alt kunne styres ved bruk av kronen, uten kompliserte trykknapper eller pushere innfelt i kassen, var et bevis både på Frederique Constants fokus på brukervennlighet og høy teknisk gjennomføringsevne.

I 2016 var det tid for nok et urverk som hevet øyebryn, da selskapet stolt kunne vise frem FC-775 med evighetskalender. Sammen med blant annet tourbillon og “minute repeater” regnes evighetskalenderen som en komplikasjon fra aller øverste hylle, med et aldri så lite snev av mekanisk adelighet over seg. Kalenderfunksjonen skiller seg fra vanlige dato-, dag- og/eller månedsvisninger ved at den tar høyde for ulik lengde på kalenderårets måneder, samt at man hvert fjerde år har skuddår med 29 dager i februar. I teorien gjør det at klokken vil vise korrekt dag, dato og måned helt frem til avviket i den Gregorianske kalenderen skjer i år 2100.

Det er høyst imponerende i et urverk helt uten batteri, bestående utelukkende av mekaniske bestanddeler som fjærer og tannhjul. Med Frederique Constants fokus på pris var plutselig evighetskalenderen også tilgjengelig for et langt større publikum enn tidligere.

Arbeidet med å bli et så komplett manufaktur som mulig fortsatte året etter, da man avduket kronografurverket FC-760. For å høyne prestisjen hadde selskapet i tillegg lagt på en såkalt “flyback”-funksjon, hvor man ved ett enkelt trykk kan stanse, nullstille og starte kronografen (stoppeklokken) igjen. Opprinnelig hadde funksjonen sitt utspring i behovet for å raskt kunne ta en ny tid, enten det var innen luftfart eller motorsport, og tilfører en ekstra teknisk kompleksitet til det allerede kronglete kronografverket. Videre hadde Frederique Constant utviklet et patentert stjerneformet hjul som erstattet det klassiske kolonnehjulet, med den bonusen at man holdt urverkets tykkelse på relativt beskjedne 7,9 millimeter.

Ny energi

Alle klokker trenger energi, enten de drives av en mekanisk fjær eller et moderne batteri. For førstnevnte har nær sagt alle produsenter benyttet Christian Huygens patent for “oscillatoren”, som har sine røtter helt tilbake til 1675. Det inkluderer hovedfjæren (som lagrer energien) og et løpeverk som regulerer hvordan energien frigjøres i riktig tempo, slik at tidsvisningen blir korrekt. Systemet har vært nærmest uendret gjennom sine mange hundre års levetid, og består normalt av nesten 30 ulike komponenter som trenger olje og jevnlig service for å fungere.

I 2021 overrasket Frederique Constant igjen, da de presenterte sitt trettiende egenproduserte urverk; FC-810. Det kunne nemlig by på en helt ny oscillator laget utelukkende av silisium – med navnet “Monolithic Oscillator”.

Svært forenklet forklart bestod nyheten av kun 2 deler (mot Huygens nesten 30) som vibrerte med en lynkjapp frekvens på 40 Hz, eller rundt 10 ganger raskere enn en tradisjonell balanse. Monolithic Oscillator var i tillegg antimagnetisk, fjærlett, nesten upåvirket av temperatursvingninger og helt uten behov for olje. Legger man til at den i størrelse kunne sammenlignes med en tradisjonell oscillator og kunne by på 80 timers gangreserve, forstår man at det var en aldri så liten teknisk bragd fra den sveitsiske produsenten.

Gjennom 20 år har Frederique Constant pushet egne grenser som manufaktur, på en ferd som garantert ikke stanser med det første. Den spennende reisen inkluderer imidlertid mer enn mekanikken på innsiden og i våre neste artikler vil vi fokusere på det ytre, med fokus på selskapets unike design og spennende kolleksjonsfamilier.