Skrevet av: Jørgen Erdahl
Helt siden den spede begynnelsen på 1960-tallet har Seiko tatt dykkerklokker på alvor og hatt det som en av bærebjelkene i kolleksjonen. Blant entusiastene vil navn som SKX, 62MAS, Tuna Can eller Marinemaster høste anerkjennende nikk, i det som har bygget seg opp til å bli en særs rik historie av ulike modeller. Nå står det japanske selskapet klar med nyeste kapittel i fortellingen – og med tilnavnet “Polygonal” hintes det om en siluett som bryter med det vante.
Dugelige dykkerklokker kjennetegnes av et knippe ufravikelige krav. Først og fremst må klokkene tåle anselige mengder vann og trykk, men også høy lesbarhet og en dreibar bezelring for tidtaking bør være på plass. Alle elementer som var essensielle for både arbeids- og fritidsdykkere, frem til elektroniske hjelpemidler overtok sikkerhetsaspektet.
Nyhetene Seiko Prospex SPB481, SPB483 og SPB485 byr selvsagt på alle disse ingrediensene, men krydrer med en mangesidet bezelring og en urkasse med definerte vinkler. Det oppleves uvant, ikke bare fra Seiko, men også i et større klokkeperspektiv. Bezelfasongen kjenner vi riktignok fra ikoniske luksussportsmodeller som Royal Oak og Nautilus, som igjen hentet sin inspirasjon fra dykkerhjelmer og båters koøyer. Mest nærliggende er likevel TAG Heuers Aquaracer, som i likhet med Seiko tar de oktagonale fasettene med seg i en kapabel dykkermodell.
Definert
Nettopp bezelringens form er også det som stjeler den umiddelbare oppmerksomheten når de tre nyhetene først studeres. Det på tross av at de fremstår relativt runde i kantene, og hakket mindre definerte enn selve urkassen. Seikos beskrivelse som “polygonal” (mangesidet) er sånn sett passende, med sideflater som flyter over i hverandre mer enn å bryte hverandre opp.
På tross av at nyhetene bygger over samme lest, fremstår de samtidig overraskende ulike. Det skyldes først og fremst kontrastene som skapes mellom tallskive og bezel, hvor den bronsefargede SPB485 skiller seg litt ekstra ut fra sine to søsken. SPB483 er på sin side den roligste og for mange det tryggeste alternativet, mens SPB481 får en ekstra dimensjon i samspillet mellom hvite og sorte fargetoner.
Felles for alle modellene er en tallskive hvis bakgrunnsmønster er ment å sende tankene mot den japanske kystlinjen. Designet minner om det vi har sett tidligere, men de horisontale linjene har nå en langt mykere og mer avrundet karakter. Det fungerer overraskende godt i samspill med de lettleste timeindeksene og viserne (fylt med LumiBrite), samtidig som datovinduet gjemmes litt bort mellom klokken fire og fem.
Vendes oppmerksomheten mot den 41,3 millimeter store urkassen finner vi igjen de samme designtrekkene som bezelen innbyr til, med relativt definerte brytninger og fasetter. Inntrykket forsterkes av at Seiko, med stort hell, har valgt å kombinere det børstede med det polerte. Ikke bare høyner det kvalitetsinntrykket, men skaper også en positiv illusjon om en nettere og mer raffinert klokke. Urkassen er også med å løfte klokken mot det mer dagsaktuelle og moderne, enn det klassiske. Det er et fornuftig valg, all den tid selskapet har nok kolleksjonsfamilier som titter bakover.
Kassens definerte design dras videre ned til lenken, som også bruker polerte midtledd for å trekke klokken et hakk og to mot det elegante. Det fjerner på sett og vis klokken litt bort fra et toolwatch-preg og rett inn i kategorien hverdagsklokke for mange ulike anledninger. Fortsatt benyttes en relativt enkel foldespenne, uten de helt store justeringsmulighetene. Det har vært et ankepunkt for Seiko lenge, som hadde løftet kvalitets- og “value for money”-følelsen enda noen hakk. Verdt å nevne er likevel en såkalt “divers extension”, som gjør det mulig å utvide lenken for bruk på utsiden av våtdrakten.
Et annet ankepunkt, som Seiko delvis har adressert de senere årene, har vært høyden på klokkene. Denne gang tikkes den inn på 12,5 millimeter – og kombinert med en lengde fra lenkefeste til lenkefeste (lug-to-lug) på 48,2 millimeter bør forholdene ligge til rette for en god bæreopplevelse.
Egen mekanikk
Som det fullintegrerte manufakturet Seiko representerer, har de selvsagt egenprodusert mekanikk på innsiden. Valget denne gang falt på 6R55, som også benyttes i blant annet publikumsfavoritten Prospex 1965 Heritage Diver’s Watch. De er for øvrig et dugelig alternativ dersom den oktangonale formen på disse nyhetene blir i overkant utfordrende for egen smak.
6R55 er kun et par år gammelt og regnes blant flaggbærerne for 6R-familien. Det betyr automatisk opptrekk, en frekvens på 21.600 halvsvingninger per time og 72 timers gangreserve. Kjennere vil også notere seg at Seiko benytter Magic Lever-basert opptrekk og en balanse utstyrt med Diashock og Etachron. Oppgitt nøyaktighet er lett uimponerende +25/-15 sekunder per dag, men her skal forklaringen delvis ligge i hvordan Seiko måler (og oppgir) dette, sammenlignet med sine sveitsiske motparter.
Rent estetisk er urverket også høyere på stigen enn på billigere alternativer, uten at det har betydning akkurat denne gang. Vendt rundt vil man nemlig finne et lukket baklokk, hvor selskapets velkjente bølge-logo pryder.
Ny, men velkjent
De helt ferske Seiko Prospex SPB481, SPB483 og SPB485 byr på mye nytt, men føles likevel velkjente. Aldri er man i tvil om at det er en Seiko man har i hånden, men klokkene oppleves forfriskende og litt utfordrende på samme tid. Hvorvidt man liker det blir helt opp til den personlige smaken, men selskapet skal ha skryt for å utfordre eget design og utvide kundenes valgmuligheter. Der lykkes nyhetene godt – i en kolleksjon som garantert vil få nye medlemmer i tiden fremover.
Norsk pris er 15.998 kroner.
