Skrevet av: Jørgen Erdahl
En rask oppsummering av trender og tanker fra den første fysiske utgaven av Watches & Wonders Genève.
Årets store klokkebegivenhet, gigantmessen Watches & Wonders, har nylig lukket dørene i klokkemetropolen Genève. En gigantisk klokkefest, som etter noen corona-år med utelukkende digitale messehaller var spesielt etterlengtet, både merkene selv og de mange besøkende. Faktisk markerte årets utgave den første fysiske utgaven av det nye konseptet, som kombinerer den tidligere SIHH-messen med en god håndfull merker fra det skadeskutte Baselworld.
Med lyset slukket i messehallene er det tid for oppsummering. Hvilke trender kan vi dra ut av årets lanseringer og hvilke tanker kan vi gjøre oss om klokkeåret 2022? Og hva var egentlig det viktigste på messen – klokkene eller folkene?
Materialer
Etter årtier hvor edelt metall og stål har dominert, har vi for alvor sett et oppsving i bruken av ulike materialer innen klokkeindustrien. Å kalle dette en ny trend ville være å ta i, men viktig er det likevel at eksempler som titan, keramikk og karbonkompositt blir stadig viktigere ingredienser – også for klokker med oppnåelig pris.
Fortsatt er det mye hemmelighold knyttet til selskapenes ulike legeringer og blandingsforhold, men aldri har valgmulighetene vært større og mer spredt. Med et spenn fra urkasser i farget safirglass (!) hos Hublot, via farget keramikk hos IWC og til bezelringer i titan hos Baume & Mercier, kan man trygt slå fast at valgmulighetene er større og bedre enn noen gang.
Farger
Gjennom to år med pandemi har regnbuens farger blitt et aldri så lite symbol på at det kommer lysere tider. Det har også spredt seg til armbåndsurene, hvor klassiske farger virker å ha fått et lite oppsving. Med stadig bedre teknologi (se avsnittet om materialer) gjelder dette også andre deler enn tallskiven, for her snakker vi urkasser og remmer i både gult, grønt, rødt og blått. Resultatet er både lekent, moro og uformelt. Seriøse klokker behøver nemlig ikke være kjedelige – se bare på Rolex Oyster Perpetual eller Oris Pro Pilot X Calibre 400.
Bærekraft
Helt siden hullet i ozonlaget skremte vannet av oss på slutten av 1980- og starten av 90-tallet, har bærekraft fått stadig økende oppmerksomhet. Bærekraft har også for alvor gjort sin entré hos klokkeprodusenter, med både resirkulert stål og remmer av epleskrell som konkrete eksempler.
Etter en ferietur til Spania direkte etter messen, hvor jeg så en nabo dunge en fire dager gammel (og kvalitetsmessig håpløs) solseng av plast, er jeg dog litt usikker på den globale effekten av remmer med 20% plast som ingrediens. Det betyr likevel ikke at industriens fokus og arbeid på bærekraft er fånyttes, men la det ikke bli et argument for å kunne slå seg på eget bryst – med en skjult agenda for å øke egen inntjening. Fokus på temaet er nemlig både viktig og riktig, så lenge det forvaltes korrekt.
Folkene (og klokkene)
Å bruke en liten uke i Genève sammen med tusenvis av andre klokkeinteresserte, var mildt sagt etterlengtet etter karantenekrav og reisenekt. De få og nesten umerkbare corona-restriksjonene var sjanseløse i kampen mot entusiasme, gjensynsglede og muligheten for å faktisk studere selskapenes nyheter på eget håndledd.
Nå er det ikke alle forunt å reise til Watches & Wonders, men det er heller ikke hovedpoenget. Det er nemlig det faktum at interessen for flotte og godt produserte klokker handler like mye om å møte likesinnede, diskutere og dele erfaringer, som å fikle med klokkene. Det gjør man vel så mye på ulike arrangementer, store som små, enten det er hos din lokale forhandler eller sammen med en håndfull venner. Derfor drister jeg meg til å si at folkene er like viktige som klokkene, for alle oss med et bankende hjerte for armbåndsur av høy kvalitet.
