Balansefjær- En balansefjær er en veldig liten fjær som sitter inni balansehjulet og sørger for at det svinger frem og tilbake. Lengden og justeringen av balansefjæren påvirker i stor grad hvor godt klokken holder tiden.

Balansehjul – Balansehjulet er den delen av et mekanisk urverk som svinger frem og tilbake. Hvert ”sving” må ha like mye kraft som det forrige og ta like lang tid for at klokken skal kunne holde tiden. Balansehjulet er ofte kjent som ”hjertet” til et mekanisk urverk.

Bezel – En Bezel er en ring som oftest sitter på toppen av kassen rundt glasset. Noen klokker har også en indre bezel som sitter rundt skiven på innsiden av kassen og under glasset på klokken. Noen typer Bezler kan snus i en eller to retninger, men andre sitter fast. En Bezel som kan snus blir som oftest brukt til å ta tiden på noe, mens en som ikke kan snus ofte har en Tachymeterskala som brukes i kombinasjon med en kronograf for å måle fart.

Breguet-fjær – En konvensjonell balansefjær har en tendens til å stramme ekstra til på motsatte sider av fjæren. Dette forstyrrer rytmen i balansehjulet og gjør at klokken holder tiden dårligere. Berguet løste dette problemet i 1795 ved å heve den siste delen av spiralen og gi den en mindre kurve.

Bro – Den delen av urverket som er festet til main platen og utgjør rammen til urverket, alle de andre delene er montert innenfor denne rammen.

Caliber/Calibre – Caliberet eller calibret er navnet man gir et spesifikt urverk. For eksempel urverket 2824 fra ETA blir referert til som Caliber 2824.

Chronometer – Et kronometer er en klokke som er veldig nøyaktig og har blitt kontrollert av et offisielt sveitsisk institutt kjent som Controle Officiel Suisse des Chronometeres (også kjent som COSC). Standardprosedyren innebærer å måle de ved tre forskjellige temperaturer og i fem forskjellige posisjoner i 15 dager på rad. Mekaniske urverk må ikke ha større avvik enn -4/+6 sekunder om dagen. Kvartsklokker må være nøyaktige til +/-2 sekunder om dagen.

Dag/Natt eller AM/PM indikator – En funksjon som angir om angitt tid er AM eller PM. Denne funksjonen finnes hovedsakelig i (men er ikke begrenset til) klokker med en GMT / Dual-tidsvisning eller en World Time Display for å vite om det er dag eller natt i de andre tidssonene.

Deployment/deployant – spenne – En spenne som festes til hver side av reimen. Spennen er utvidbar slik at klokken kan tres på håndleddet og festes. Når den er satt til riktig størrelse, trenger den ikke å endres, noe som reduserer slit på reimen og forlenger levetiden dens. Denne typen spenne gir også ekstra sikkerhet mens du setter på og tar av klokken.

Digitalt display – En klokke som viser tiden i numre istedenfor med visere.

EOL indikator – En End Of Life indikator er en funksjon I kvartsur som viser når batteriets levetid begynner å nærme seg slutten. Generelt indikeres dette ved at sekundviseren kun beveger seg hvert fjerde sekund.

Engine turning/turned – Dette er et århundre gammelt håndverk som fremdeles innebærer bruk av antikke maskiner for å gravere mønstre på metallkledningskomponenter som kasse, skive, bezel og urverk. Det er også kjent som guilloche.

Equation of time, eller tidsjevning – Equation of time er en komplikasjon som viser både nøyaktig soltid, og vår (menneskets) tid som er medianen. Fordi jorda beveger seg rundt sola i en ellipse og ikke i en perfekt sirkel er det kun fire døgn i året som er nøyaktig 24 timer lange, 15. April, 14. Juni, 1. September og 24. Desember. Alle de andre dagene er enten litt kortere eller litt lengre. Denne komplikasjonen viser altså forskjellen på mediantiden (som vi bruker) og den faktiske tiden (som resten av universet ”bruker”). Dette gjøres ved hjelp av et hjul formet som banen jorden har rundt solen.

Hemverk – Hemverket er hjertet av en klokke. Hemverket gir impulser med energi til balansehjulet og sørger for at det svinger og gir en jevn strøm av energi til hjulene som styrer viserne på klokken.

Fly back kronograf – Dette er en type kronograf som restarter det øyeblikket den blir stilt tilbake til null. Dette er spesielt praktisk for piloter. De kan begynne en ny tidtakning rett etter den forrige ved kun ett trykk. Med en konvensjonell kronograf hadde de måttet først stoppe, så resette også kunne de startet den på nytt.

Funksjon – Se komplikasjon.

Fjærhus – Fjærhuset er den delen av et mekanisk urverk som huser hovedfjæren i et urverk. Bredden på fjærhuset kombinert med lengden på fjæra bestemmer hvor lang gangreserve klokken har. Noen urverk har to fjærhus for ekstra lang gangreserve.

Gangreserveindikator – En klokke med gangreserveindikator vil vise ca. hvor mange timer klokken vil fortsette å gå uten opptrekk. Dette indikeres som regel ved hjelp av en liten viser på skiven som peker til en gradering av timer. Det er også kjent som Reserve de Marche.

Glass (Krystall) – Glasset på en klokke, noen ganger kalt krystall er den klare flaten som tillater innsyn til skiven. Glasset er som oftest laget av syntetisk safirglass, vanlig glass, mineralglass eller plastikk (plexiglass).

GMT – Greenwich Mean Time (GMT) eller Universal Time Coordinated (UTC), er en standard for internasjonal tid som ble satt i 1884. Den bestemte at Greenwich i England skulle være referansepunktet for alle tidssoner i verden. GMT ble opprinnelig oppfunnet på 1500-tallet når Amerika ble oppdaget. Når GMT blir brukt i sammenheng med klokker betyr det at uret har en funksjon som gjør at klokken kan vise lokal tid og tiden i en hvilken som helst annen tidssone på en 24-timers skala. Grunnen til at det er en 24-timers skala når tidssonene maks differensieres med 12 timer er for at brukeren skal vite om det er natt eller dag i den andre tidssonen.

Gullbelagt – En gullbelagt klokke er en klokke hvor gull blir lagt utenpå grunnmaterialet som vanligvis er stål. På eldre klokker har gullet en tendens til å chippe av, men på moderne klokker blir det lagt på ved hjelp av elektrolyse og tåler mye.

Guilloche – Se engine turning.

Hairspring – Se balansefjær.

Heliumventil – En heliumventil på en klokke blir kun brukt ved ekstreme dybder når dykkeren sitter inni en dykkerklokke (ikke et armbåndsur). Når dykkerklokken blir nedsenket øker trykket inni og det blir tilsatt helium i luften for å fjerne giftige gasser. Siden heliummolekylene er så små kommer de også inni klokken. Når dykkerklokken blir hevet igjen vil heliumet forsvinne. Det er viktig at heliumet i klokken forsvinner i samme fart som heliumet i dykkerklokken, hvis ikke vil trykket inne i klokken bygge seg opp og som oftest blåse ut glasset på klokken. Omega oppfant derfor en løsning som gjorde at du kunne skru ut en ventil på klokken som tillater heliumet å sive ut i samme fart som det siver ut av dykkerklokken. Heliumventil finner man generelt kun på klokker som er vanntette til over 300 meter.

Horologi – Horologi stammer fra det franske ordet Horlogerie som betyr læren om måling av tid og referer i denne sammenhengen til kunsten å designe og konstruere ur.

Hovedplate – Den store platen i et urverk som alle øvrige deler festes på.

Hovedfjær – Hovedfjæra er en lang fjær som ligger inne i fjærhuset. Den strammes når en mekanisk klokke trekkes opp og blir deretter sakte sluppet ut for å gi energi til resten av urverket.

Index/Indeks – En indeks er et punkt på skiven som brukes i kombinasjon med en viser for å indikere f.eks. hvilken time det er.

Kasse – Kassen på en klokke er huset som inneholder alle klokkens deler som urverk, glass og skive. Kassen er som oftest i stål, men titan, gull, platina og sølv er ikke uvanlig.

Kalender – En funksjon som indikerer dato og måned, og ofte også ukedag og år.

Komplikasjon – Alle funksjoner utover det å holde tiden. Som f.eks. dato, kronograf og GMT – funksjon.

Krone – Kronen er navnet på den delen av klokken man som oftest bruker for å stille tiden og trekke opp klokken. Den stikker som oftest ut på høyre side av kassen og er riflet.

Kronograf – Navnet kronograf refererer til en komplikasjon i klokken som fungerer som en stoppeklokke. En klokke med kronograf kan vise både normal til og tid målt med stoppeklokken samtidig.

Kvartskrystall – Kvarts er et piezoelektrisk materiale, noe som betyr at det genererer en elektrisk ladning når mekanisk trykk påføres. Disse krystallene vibrerer også når en spenning fra en ekstern kilde, for eksempel et batteri, påføres. Piezoelektrisitet ble oppdaget av Pierre Curie (mannen til sin langt mer kjente kone, Marie Curie) og hans bror Jacques i 1880. På begynnelsen av 1920-tallet oppdaget W.G. Cady at kvartskrystaller på grunn av dets elastiske kvaliteter, mekaniske styrke og holdbarhet kunne brukes til å fremstille svært stabile resonatorer. Cady konkluderte også med at krystallet kunne kuttes på bestemte måter for å skape resonatorer med nesten hvilken som helst frekvens og som var nesten upåvirket av temperaturforskjeller. Kvartskrystaller ble først brukt i klokker av Warren Marrison, som oppfant den første kvartsklokken i 1927. Juergen Staudte oppfant en metode for masseproduksjon av kvartskrystaller for klokker tidlig på 1970-tallet, dette ble starten på den beryktede kvartskrisen.

Kvartsurverk – Et kvartsurverk er et elektrisk urverk med en kvartskrystall som vibrerer når strøm kobles til. Et kvartsurverk krever et batteri for å gå og er generelt mer nøyaktig enn et mekanisk urverk på grunn av den høye frekvensen på en kvartskrystall.

Lap timer – Lap timer er en funskjon på en kronograf-klokke som brukes til å time segmenter (runder – laps) i løp. Ved slutten av en runde stoppes kronografen og returnerer til null umiddelbart.

Lenke – En lenke en metall-reim som sitter rundt eierens håndledd. En lenke er som regel laget av separate, fleksible ledd som kan fjernes eller settes på for å justere lengden på lenken.

LCD (Liquid Crystal Display) – LCD er en skjermteknologi som brukes i de fleste digitale ur. De består at celler med flytende krystallmolekyler som blokkerer alt lys som slippes igjennom når strømmen er på. Ved å slå på strømmen i noen celler og ikke i andre kan tall vises. LCD skjermer trenger ikke kunstig bakgrunnslys og bruker derfor veldig lite strøm, til gjengjeld kan de ikke leses i mørket uten bakgrunnslys.

Lume eller selvlysende materiale – Lume stammer fra det engelske ordet luminous og er det dagligdagse navnet på materialet som males på deler som skive og visere. Moderne lume tar opp lys når det er tilgjengelig og blir selvlysende i lite lys. Eldre klokker brukte radioaktive materialer som Tritium og Radium som lyste konstant. De fleste av disse vil ikke lyse i dag da halveringstiden har tatt knekken på mesteparten av Tritiumet eller Radiumet.

Lugs – Lugs på en klokke referer til den delen av kassen som reimen festes i. Lugsene stikker ut fra toppen og bunnen av kassen. Også kjent som skuldre eller horn.

Løpverk – Løpverket i en klokke er serien med tannhjul som overfører energi fra hovedfjæren til hemverket.

Manuelt opptrekk – Et urverk som må trekkes opp for hånd, som oftest via kronen, kalles et manuelt urverk.

Marinekronometer – Et marinekronometer er en ekstremt nøyaktig klokke som brukes i skip for å beregne lengdegraden til skipet. Før satellitter og elektronikk kom var disse klokkene mekaniske og satt i en boks som igjen satt på en slingrebøyle slik at uret alltid skulle være i en horisontal posisjon.

Målekonvertering – En funksjon som tillater brukeren å konvertere en måleenhet til en annen. Som oftest ved hjelp av en bezel eller lignende.

Mekaniske urverk – Et mekanisk urverk er uttrykket som brukes for å beskrive et urverk som går uten hjelp av elektroniske komponenter som f.eks. batteri. Urverket er bygd opp av mange deler og begynner å gå når det trekkes opp, enten automatisk eller manuelt.

Mikron – En mikron betyr 1/1000 av en millimeter og er måleenheten som brukes for å beskrive hvor tykt et belegg med gull på en klokke er.

Minuttrepeterer – En minute repeater er en funksjon på et ur som gjør at klokken lager lyd for å indikere timer, kvarterer og minutter ved hjelp av en slider eller knapp som regel på siden av kassen. Det ble opprinnelig funnet opp slik at gruvearbeidere kunne vite hva klokken var i mørket. I dag er dette en relativt sjelden komplikasjon på grunn av kostnaden.

Monopusher kronograf – En monopusher kronograf er en type kronograf som kun har en knapp. Denne knappen opererer både start stopp og resett.

Månefase – En komplikasjon som gjennom et vindu på skiven indikerer hvilken fase månen er i gjennom 29 og en halv dag.

Nedtellingsfunksjon – En klokke som har en nedtellingsfunksjon tillater brukeren å kunne sette en tid og lese av hvor mye tid som har gått fra satt tid. Noen ur kombinerer dette med en alarm.

Perlemor – Den fargerike innsiden på havdyr som f.eks. skjell som ofte brukes i klokkeskiver for en fargerik og blank skive.

Perpetual kalender (evighetskalender) – En komplikasjon som viser dato, ukedag, måned og skuddår som minimum. Mange vil også vise årstall og månefase. Denne komplikasjonen justerer selv for korte og lange måneder samt de 29 dagene i Februar hvert fjerde år.

Platina – Platina er et av de sjeldneste og mest holdbare av de edle metallene. Det oksiderer ikke og har en utstrålende, hvit glans. Det er et populært valg for svært eksklusive klokker og Limited Edition-modeller.

Pulsometer – En skala på kronografklokker som man bruker i kombinasjon med kronografen for å lettere kunne måle puls.

Rattrapante/split seconds kronograf – En kronograf med to sentrale sekundvisere, begge viserene startes samtidig av kronografen, men den ene viseren kan stoppes og startes uavhengig av den andre. Dette gjør at man f.eks. kan ta tiden på to forskjellige ting samtidig.

Regulator/Regulateur – En regulatorvisning skiller minutt- og timeviserne på en separat akse og subdial. Dette gir muligheten for nøyaktig tidvisning uansett hvor viserne står i forhold til hverandre.

Retrograde – En klokke med retrograde-funksjon viser ikke informasjonen på skiven på en sirkulær akse, som vi er vant til å se. Snarere viser den informasjonen på en lineær måte. I stedet for at viserne går rundt i en sirkel, beveger de langs en bue, og når de kommer til enden, hopper de tilbake til begynnelsen.

Rotor – Vekten som spinner i et automatisk urverk for å trekke opp hovedfjæra.

Rustfritt stål – En slitesterk legering som sjelden korroderer eller blir misfarget. Dette gjør det til et optimalt metall for bruk i urkasser.

Safirkrystall – Safirkrystall er et svært hardt, gjennomsiktig materiale som ofte markedsføres som ripesikkert. Det blir laget ved å krystallisere aluminiumoksid ved svært høye temperaturer. Kjemisk er det det samme som naturlige safirer og rubiner, men uten små mengder jern, titan eller krom som gir edelstenene sine farger. Safir (enten naturlig eller syntetisk) er et av de hardeste materialene som finnes. Det måler 9 på Mohs-skalaen, diamant måler 10 og de hardeste typene stål måler 8.

Skive – Dette er den delen av klokken viserne ved hjelp av indikatorer på skiven viser tiden på.

Skrukrone – Skrukrone er når kronen har gjenger og kan skrus på et matchende gjenget rør på kassen av klokken. Kronen har også en pakning som sørger for at vann ikke kommer inn i kassen via kronen når den er skrudd ned. En annen fordel med skrukrone er at krona er mer beskyttet for slag.

Sekundær tidssone – Noen klokker har en ekstra skive på klokken sin som viser tiden i en annen tidssone. Dette er en annen måte å vise tiden i mer enn en tidssone på. Andre måter er med en GMT komplikasjon eller dual time komplikasjon.

Slide rule/navigasjonskomputer – Dette er en komplikasjon som ved hjelp av en skala ved ytterkanten av skiven lar brukeren kalkulere ting som drivstofforbruk, stigningstid eller å konvertere kilometer til nautiske mil eller engelske miles.

Solar klokke – En kvartsklokke med batterier som lades ved hjelp av solceller på urskiven.

Stoppeklokke – Se kronograf

Sterlingsølv – Sterlingsølv er en legering av 92.5% sølv og 7.5% andre metaller. Det ble tidligere brukt mye i urkasser, og brukes i dag mest i skiver og smykker.

Subsidiær skive (subdial) – En subsidiær skive er en liten skive inni hovedskiven på et ur. En subdial som det også er kjent som brukes til å vise informasjon som ikke kan vises ved hjelp at hovedviserne og skiven, som f.eks. timer og minutter på en kronograf, gangreserve, dato osv.

Swiss-Made – En klokke kan bare bære Swiss-Made-etiketten hvis monteringen av urverket og klokken ble startet, justert og kontrollert av produsenten i Sveits. Videre krever loven at minst 60% av verdien av urverkets deler skal ligge (delene på være produsert der) i Sveits. Kassen og lenken må ikke være produsert i Sveits, men delene må leveres til Sveits og settes sammen i Sveits.

Tachymeter skala – En tachymeter skala er vanligst på klokker med kronograf funksjon. Den tilllater brukeren å beregne gjennomsnittsfarten til et objekt hvis du vet lengden. F.eks. hvis du har en bil som kjører en strekning på en kilometer kan du starte kronografen når bilen starter og stoppe den når den har kjørt en kilometer. Sekundviseren til kronografen vil da peke på et tall på tachymeterskalen, dette er gjennomsnittsfarten til bilen. Tachymeterskalaen sitter som regel på bezelen eller i ytterkanten av skiven.

Titan – Titan er et grunnstoff og et metall som har en litt mørkere/gråere farge enn stål. Titan er lettere og sterkere enn stål og brukes ofte i dykkerklokker og øvrige sportsklokker fordi det ikke påvirkes av saltvann.

Tourbillon – En tourbillon kompenserer for forskjellene i balansehjulets svingninger forårsaket av tyngdekraften. I et tradisjonelt ur blir svingningene i balansehjulet forstyrret når klokken ligger i forskjellige posisjoner. En tourbillon jevner ut denne forstyrrelsen ved at hele hemverket er innkapslet i en innretning som roterer rundt en dobbel akse. Dette gjør at hemverket blir påvirket like mye av tyngdekraften uansett hvilken posisjon klokken ligger i. En tourbillon er ekstremt vanskelig å lage og klokker med en tourbillon er derfor generelt veldig dyre.

Trykker (pusher) – når man referer til en trykker på en klokke mener man en knapp, som regel på siden av kassen, som opererer en funksjon, som f.eks. en kronograf.

Urverk – Motoren inne i en klokke som får den til å gå og holde tiden, se automatisk urverk, manuelt opptrekk og kvarts-urverk.

Vibrasjoner per time (VPH) – Vibrasjoner per time refererer til hvor fort balansehjulet oscillerer. Et vanlig balansehjul vibrerer vanligvis fem eller seks ganger per sekund. De fleste urverk opererer med 18.000, 28.800 eller 36.000 vph.

Vindu – Når man snakker om et vindu på en klokke, f.eks. datovindu, mener man en liten åpning i skiven der noe indikeres. Som for eksempel dato eller måned.

World time komplikasjon – Dette er en komplikasjon som gjør at klokken kan vise tiden i opptil 24 tidssoner på en gang. Navnene på byer i de forskjellige tidssonene er printet på ytterkanten av skiven og en skala over byene viser hva tiden er i hver av byene.