Hvordan urmakerne var med på å revolusjonere luftfartsidustrien

Klokker er et instrument du alltid vil finne i en cockpit, det har vært et viktig instrument siden luftfartens begynnelse. I dag er instrumentene på flyet er mer enn nok for å få deg fra A til B trygt. Men det var ikke alltid slik. Før radarens tid, var armbåndsur viktige for piloter, og urmakerne kjemper om å lage de mest avanserte pilotklokkene.

Det aller første armbåndsuret laget spesifikt for piloter, ble lansert i 1904 og het Cartier Santos.

Det aller første armbåndsuret laget spesifikt for piloter, ble lansert i 1904 og het Cartier Santos. Den brasilianske piloten Alberto Santos-Dumont, klagde til kameraten Louis Cartier om at det var vanskelig å dra opp lommeuret og se tiden samtidig som man fløy. Louis Cartier fikk den gode ideen om å lage en klokke til Santos som var festet rundt håndleddet. Dette ble en av de første armbåndsurene, og det første piloturet. Men Cartier Santos ser ikke ut som et pilotur, det har romertall og små visere, noe som gjør den vanskeligere å lese enn andre armbåndsur. Den har heller ingen funksjonell bezel eller kronograf. Den viser kun tid, men dette i seg selv var til ganske god hjelp for pilotene, de kunne nemlig time flytid, hvor mye drivstoff de hadde, og hvor bratt de gikk ned.

Det første piloturet som minner om et pilotur kom allerede i 1909, da Louis Bleriot ble den første til å fly over den engelske kanal. Han hadde på seg en stor Zenith klokke med enorme tall på skiven og tydelige visere slik at det skulle være enkelt å se tiden i lufta. Klokken var også utstyrt med en stor krone som skulle gjøre det lettere å operere kronen med hansker på. Etter flyturen sa han ”I am very satisfied with the Zenith watch, which I usually use, and I cannot recommend it too highly to people who are looking for precision”. Denne publisiteten satte Zenith på kartet når det kom til pilotur og instrumenter for fly som altimetre og stoppeklokker.

Longines Lindbergh Hour Angle hadde en revolusjonerende måte å måle flyets breddegrad på ved hjelp av den roterende bezelen.

Etter dette var det ikke før under første verdenskrig at den neste store utviklingen rundt pilotur skjedde. Begge verdenskrigene har vært en stor faktor i å forme pilotklokker slik vi kjenner de i dag. Store skiver med store tall som er enkle å lese i lufta. Et meget robust urverk som tåler vibrasjonene og kreftene en pilot på den tiden opplevde. Første verdenskrig, som var den første krigen som i stor grad foregikk i luften, belyste virkelig behovet for denne typen klokker.

I 1927 ble Charles Lindbergh den første til å fly over Atlanterhavet uten stopp. Dette markerte starten på en ny era innen luftfart hvor man var i stand til å krysse Atlanterhavet. Charles hadde på seg en klokke fra Longines, og i 1931 lanserte han i samarbeid med Longines Linbergh Hour Angle klokken. Lindbergh Hour Angle hadde en revolusjonerende måte å måle flyets breddegrad på ved hjelp av den roterende bezelen. 

Innen 30- og 40-tallet lagde ”alle” urmakerne pilotklokker. Mange hadde avtaler med militæret, mens andre sol gte til sivile piloter og luftfartsselskaper. IWC hadde avtale med det det Britiske luftforsvaret under annen verdenskrig, Longines leverte klokker til bl.a. det Tsjekkiske og Rumenske luftforsvaret, mens Hanhart og Junghans leverte klokker til det Tyske Luftwaffe. På denne tiden var ikke pilotur spesielt populært for andre enn piloter, dette var på grunn av den store størrelsen og det røffe utseende. På denne tiden var armbåndsur mye mindre, og de ble sett på som ett nødvendig verktøy. Med andre ord holdt en helt vanlig 34mm klokke for de fleste. Men på 1950-tallet begynte populariteten til pilotur å vokse også hos mannen i gata da klokker som Breitling Navitimer og Rolex GMT-Master ble lansert.

Dagerns pilotur er hovedsaklig basert på tradisjonelle designen som inspirert av Breitling Navitimer, IWC Big Pilot og Rolex GMT-Master

Rolex GMT-Master ble i utgangspunktet laget på bestilling fra det amerikanske flyselskapet Pan-Am som trengte en klokke hvor pilotene kunne se tiden i to forskjellige tidssoner, stedet de kom fra og stedet de skulle til. På dette tidspunktet hadde instrumenter i cockpiten i stor grad tatt over alle funksjonene til et pilotur. Pilotene trengte ikke lengre klokken for å beregne hastighet, avstand og breddegrader.

Dagerns pilotur er hovedsaklig basert på tradisjonelle designen som inspirert av Breitling Navitimer, IWC Big Pilot og Rolex GMT-Master. Men noen ur prøver fortsatt å utfordre normen. Merker som Pequignet og Longines lager fortsatt pilotur som utfordrer designene til mange tidligere ur. Under skal vi ta en titt på to av disse klokkene. 

Pequignet Royale Titane er egentlig en ganske enkel klokke. Den har store arabiske tall, og visere som er enkle å se. Dette er grunnleggende trekk i et pilotur. Klokken er utstyrt med Pequignes manufaktur Calibre Royal, med blant annet 88 timer gangreserve og balansehjulet har dobbel bro for ekstra sikring mot støt. Kassen er laget i Titan som reduserer vekten betraktelig og kombinert med gummireimen er denne så behagelig på armen at du nesten ikke legger merke til at den er der.

Lognines Avigation BigEye er et tilbakeblikk på hvordan pilotur så ut på 30- og 40-tallet, med brede, tydelige visere, og store arabiske tall, er dette en Rumensk WW2-pilots drømmeklokke. I motsetning til flere andre moderne versjoner av tidligere klokker, har Longines latt være å sette på en dato på denne nye versjonen, noe som settes meget stor pris på av de fleste samlere, inkludert meg. Klokken skriker 50-tallet og har et automatisk ETA-basert urverk isteden for caliber 13ZN som satt i originalen.

Det er ingen tvil om at armbåndsur har vært viktig for luftfartsindustrien og vise versa, men hvordan blir det i framtiden? Det har i alle fall gitt oss enda en ny kategori armbåndsur med spennende funksjoner å utforske.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *