Den utrolige historien om dykkeruret

Dykkerklokker er i dag noen av de mest populære urene som finnes. De finnes i mange former og fasonger, fra Seiko til Rolex. Men hvordan så de første dykkerklokkene ut? Og hvorfor ble de så populære? For å svare på det må vi helt tilbake til 1914, og starten av første verdenskrig.
 
Frem til 1914 var det omtrent bare damer som gikk med armbåndsur. Armbåndsur ble regnet som feminine og skjøre og var noe som måtte behandles med ytterst forsiktighet. I Europa bar soldater fortsatt lommeur, men dette viste seg å være veldig upraktisk i kamp da man måtte ta lommeuret ut av lommen for å kunne lese tiden. Derfor begynte soldatene ofte å bære lommeurene rundt armen, og vipps, så var armbåndsur for menn født. Men de første armbåndsurene for menn fikk fort på seg et rykte for å være veldig dårlige. De tålte minimalt med sjokk og var mye mer utsatt for støv og fuktighet enn de tidligere lommeurene som ble båret rundt i jakkelomma. Med mindre disse problemene ble løst ville armbåndsur aldri bli populære, og dette skjønte heldigvis også produsentene.
 
 
«Det var her Omega så muligheten til å
dekke et helt nytt behov i markedet»
 
 

Herfra gikk utviklingen fort, mens Gruen og Hans Wilsdorf med Rolex styrte showet på hverdagsklokkefronten, drev Omega med utviklingen av det som skulle bli verdens første dykkerklokke. På midten av 1920-tallet ble dykking mer og mer populært. En aktivitet som tidligere var reservert for militær- og forskningsrelatert virksomhet, og var regnet som ekstremt farlig å drive med, ble revolusjonert av nytt, billigere og mer tilgjengelig utstyr. Det var her Omega så muligheten til å dekke et helt nytt behov i markedet. Klokker man kunne bruke flere titalls meter under vann. Omega Marine ble lansert i 1932 og lignet ikke i det hele tatt på det vi i dag kaller en dykkerklokke. Den var rektangulær og kassen var todelt. Selve skiven, kronen og urverket var i en indre kasse som kunne skli ut av en ytre kasse. Omega Marine var også den første klokken til å bruke syntetisk safirglass, og reimen var laget av selskinn for at den skulle tåle saltvann bedre. Omega Marine ble aldri noen stor hit, mye fordi dykking fortsatt var et stykke unna å bli en aktivitet folk flest kunne drive med.

 «Blancpain Fifty Fathoms var det første armbåndsuret
som hadde de tekniske løsningene som i dag kreves av
ISO 6425 standarden for at et ur skal kunne kalle seg
en profesjonell dykkerklokke»
 
 
 
Det første seriøse dykkeruret blir introdusert
Dette endret seg i 1942 da et nytt, revolusjonerende produkt kom på markedet. ”Aqua lung” som den het gjorde det mulig for dykkere å puste opptil 60 meter under vann uten direkte kontakt med overflaten. I de kommende årene ble det fort klart at det manglet et viktig instrument når man dykket. Et armbåndsur. Blancpain var først ute med å utvikle et armbåndsur for franske spesialstyrker. De kalte det Fifty Fathoms fordi det var vanntett til 50 favner, eller 93 meter. Dette var mer enn nok for dykkere på den tiden. Blancpain Fifty Fathoms var det første armbåndsuret som ble regnet som et profesjonelt dykkerur. Og det var det første uret som hadde de tekniske løsningene som i dag kreves av ISO 6425 standarden for at et ur skal kunne kalle seg en profesjonell dykkerklokke. Disse løsningene innebar en ytre roterende bezel for å kunne time dykk, en lettleselig skive med selvlysende materiale på visere og markører for å kunne lese av tiden under vann, og en robust konstruksjon som tålte det store trykket under vann.
 
I løpet av 50 og 60-tallet ble det lansert enormt mange dykkerklokker. De fleste fulgte de samme linjene som Blancpain Fifty Fathoms når det kom til design og funksjonalitet, ett av dem var Rolex Submariner, lansert ett år etter Blancpain Fifty Fathoms, i 1954.
 

En seriøs Japaner i fremmarsj 1965 lanserte Seiko sitt første dykkerur. Med en vanntetthet på 150 meter ga Seiko Sveitserne seriøs konkurranse. Spesielt med tanke på prisen. Seiko sine dykkerur ble fort veldig populære blant dykkere, og i 1975 lanserte Seiko verdens første dykkerur i titan. Dette uret kom som et resultat av et brev Seiko hadde fått der en yrkesdykker som jobbet i Hiroshima regionen klagde over at selskapet hans ikke hadde klart å anskaffe et ur som tålte de påkjenningene han måtte overkomme på over 300 meters dyp. Seiko svarte med å konstruere et dykkerur i titan, med en todelt kasse som tålte ekstraordinære mengder sjokk og trykk. Uret var offisielt vanntett til 600 meter, men ble testet på over 1000m noen år senere. I tillegg hadde klokken en veldig innovativ reim som var bølgete nærmest kassen for å kompensere for det enorme trykket som krympet en normal reim, dette er den samme gummireimen du finner på mange dykkerklokker i dag. Over 20 patenter ble registrert av Seiko for å produsere klokken som virkelig satte Seiko på kartet når det kom til å lage seriøse dykkerur.

 

Moderne dykkerur

Nå til dags kommer dykkerur i alle former og fasonger, men de mest populære er fortsatt de som følger designet til de første dykkerurene, med en ytre, roterende bezel, store, lettleste markører og skive, samt en trykkbestandighet som overgår det de fleste mennesker tåler. Likevel har jeg lyst til å trekke frem noen av de som tør å gå litt utenfor normen, som utfordrer de klassiske designene. Longines Legend Diver er et godt eksempel. Her har vi et dykkerur som slett ikke ser ut som et dykkerur i det hele tatt. Den har et ganske klassisk og ”under the radar” design, men er likevel vanntett til 300 meter. Den har også en bezel-løsning som skiller seg vanlige ytre bezelen. Legend Diver har nemlig en indre bezel. Altså en bezel som ligger utenfor skiven og styres av en ekstra krone kl 2. Dette gjør det så å si umulig å skru på bezelen uten å mene det, noe som er ekstremt viktig i en dykkerklokke. Longines Legend Diver er direkte inspirert av et kompressor-ur Longines produserte på 60-tallet.

Som denne artikkelen forhåpentligvis forteller tok det mye research og lang tid å utvikle de første dykkerurene, men det er kanskje den viktigste utviklingen ur-industrien har gjort siden oppfinnelsen av armbåndsuret.
 
 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *